Som nyinnflytta Norgesborgere merker vi eit anna fokus på hus og heim enn i gamlelandet. 4 år i leiebolig i UK har skjemt oss litt bort ved at andre har hatt ansvar for vedlikehold og utbedringer av boligen vi bodde i, og vi kunne konsentrere oss om jobb, skule og fritid. Dette betydde selvfølgelig at vi måtte leve med veggfarger vi ikkje likte, lamper og ovner på feil plass, brytere uten funksjon og andre sjarmerende husegenskaper. Nå har vi flytta inn i vår egen bolig igjen, og merker at det er godt å endelig kunne gjere som vi sjøl vil. I helgane følger vi folketogene inn mot Ikea, byggevarekjedene og andre interiørhus for Home Improvement.
Oppi dette har eg blitt introdusert for en del nye såkalla smarte produkter, for eksempel varmeovner, lamper og stikkontakter som er kobla til internett, som muliggjer å styre enkelte funksjoner på smarttelefonen eller nettbrettet. Mange fantastiske produkter, men en uoversiktleg verden å begi seg inn på for en som er ny i gamet. Det er enormt mange tilbydere og standarder, like mange mange ulike funksjoner, og det er vanskelig å finne ut av kva som er kompatibelt med kvarandre. Det går heilt fint å kjøpe seg noen pærer på ikea, en panelovn på obs!, og varmepumpe hos elektromontøren, og vipps har en 3 sett med apper og hubber for å «snakke» med enhetene. Oppi det heile krever samtlige at en må bruke tid på oppsett og installasjon hvis en i det heile tatt kan gjere det sjølv.
Kort fortalt finner eg ut at det som trengs for kvar enhet er en datamaskin eller skytjeneste der programvaren er installert, en enhet eller interface som kan snakke med lyspærer, ovner og andre sensorer, og en fjernstyringsapplikasjon på en bærbar enhet. En må bestemme seg for om en vil ta til takke med protokollene som en enkelt hub har innebygd når du kjøper den, og på den måten låse seg til å kjøpe enkelte produkter som støtter desse protokollene, eller kjøpe noko som man kan bygge ut med andre protokoller i framtida. Utfordringen med å kjøpe eit nøkkelferdig system er at brukeren er avhengig av at leverandøren oppdaterer systemet når nye produkter kjem på markedet.
Slik markedsfører en stor aktør seg, Samsung SmartThings:
Dette satte meg på ein idé om at det burde finnes en tjeneste der man kunne få hjelp til å finne ut av denne nye verdenen av smarte produkter, og idéelt sett kjøpe tjenesten som eit abonnement for å sikre oppdateringsfrekvensen. I mitt søk kjem eg over mange nye funn, både på lukkede forum, youtube-kanaler og facebook-sider. Dei største utfordringene ligger i at en som regel må programmere funksjonene sjølv, hvis dei ulike produktene skal snakke sammen. Dette er det jo ikkje alle som har anledning til! På den norske sida hjemmeautomasjon.no finnes det eit hav av informasjon for den som ønsker eit dypdykk i automatisering, og mange dyktige brukere deler informasjon om korleis dei får enhetene sine til å kommunisere med kvarandre. Det er kanskje mulig å få nokon av medlemmene til å bidra med script til en felles plattform? Det beste hadde kanskje vore å lage ei wiki-side på dette domenet som allereie har mange brukere fra før?
For å snevre inn muligheitene litt, vil min idé ta utgangspunkt i en hub som har innebygd interface for forskjellige protokoller, for eksempel Samsung SmartThings. Utfordringen at den er avhengig av internettforbindelse, men det forutsetter eg at er god dekning for i det teknologiske Norge. Enheten selges ikkje i Norge, men i UK, så det kan vere en muligheit å importere den for salg ilag med tjenesten. Det finnes allereie eit nettsamfunn for deling av informasjon på samme måte som eg kunne ønskt meg, men dette er mesteparten for amerikansk utstyr og brukere, og dei har også litt andre behov enn oss på denne siden av dammen. Eg prøver å oppsummere veien fra idé til gjennomføring i denne 10-punkts lista:
-
Beskriv ideen;
Eit nettsted der en gratis kan få oversikt over funksjonene på ulike smarthusprodukter som finnes, og abonnere på programmeringstøtte for å få en app til å styre produkter som er tilgjengelig på det norske markedet. Alle nye produkter som kjem på markedet, skal raskt kunne vere kompatibelt og styres fra eit og samme system.
-
Finnes det liknende tjenester, hvem er konkurrenten, spennende nykommere i markedet?
Det finnes noen alternative produkter man kan kjøpe, for eksempel futurehome.no der man kan kjøpe komplette eller oppdelte systemer, i form av varmestyring, lysstyring, overvåkning av huset eller elektronisk dørlås. Dette er eit godt alternativ som startpakke for smarthusløsninger, men begrenser seg til å kunne styre utstyr med kun Z-Wave protokollen. Kjøper man f.eks lyspærer fra Ikea, Osram Lightify eller Philips Hue som snakker Zigbee-språket kan ikkje dette systemet snakke sammen med Futurehome sin hub, og man er like langt. Betalingsmodellen til Futurehome ser ut for å basere seg på engangskjøp av hardware på deira egen webshop, der oppdateringer er en del av servicen. Med den farten utviklinga går i dag, ser eg for meg at det krever en del ressurser å programmere nye funksjoner, for så å få enhetene til å oppdatere sin firmware automatisk. Det blir spennende å sjå korleis Futurehome legger til ny funksjonalitet.
Andre lignende tjenester er openhab og Homeseer som er avansert programvare med tilhørende hardware for avansert automatisering, som begge krever installasjon av egne enheter og programmering som er litt utover det flesteparten av brukerne er interessert i. Ideelt sett opererer en av desse systemene i bakgrunnen skytjenesten eg snakker om, og ved å abonnere på dette kan kunden kjøpe nye funksjoner.
-
Hvordan senke transaksjonskostnader ved tjenesten?
Transaksjonskostnader handler om dei ressursene vi må bruke for å finne informasjon om og velge dei beste produktene. Det finnes ifølge Arne Krokan (Den digitale økonomien, 2014) tre typer transaksjonskostnader: søkekostnader, informasjonskostnader og forhandlingskostnader. Idéen min er at brukeren skal finne informasjon om ulike produkter på nettstedet, gjere søket etter funksjoner der, men å gjere det faktiske kjøpet gjennom en ekstern link til andre nettsteder. På den måten gjer mitt nettsted søkekostnaden, som handler om å finne fram til aktuelle alternativer, og informasjonskostnaden, som handler om å skaffe seg informasjon om dei ulike alternativene, så liten som mulig. Ved å linke til nettsteder som prisjakt.no eller prisguiden vil ytterligere forhandlingskostnader, som handler om ulike leveransevilkår, også senkes.
-
Skaper den nettverkseffekter?
Nettverkseffekter oppstår lettare i digitale tjenester, uten begrensninger i kapasitet eller geografi. Arne Krokan snakker om nettverkseksternaliteter når det legges til rette for at brukarane kan kommunisere med kvarandre og dei kan utveksle informasjon på tvers av nettverket. Denne modellen eg snakker om, legger i utgangspunktet ikkje tilrette for dette, sidan forretningsmodellen går ut på å opprette abonnement eller å kjøpe seg til funksjonalitet. Funksjonaliteten er forsåvidt tilgjengelig på nett, hvis en gjer tilstrekkelig research, men kunden kan kjøpe seg denne funksjonaliteten gjennom portalen/wikien. Nettverkseffekten en oppnår er gjennom kunnskapsdeling om produktkompabilitet og funksjonalitet på wikien, der funksjonene til nettstedet skaper meir verdi av produktene en kjøper, og det vil øke omsetningen til dei tilbyderne av komponenter.
-
Skaper den Increasing returns?
Tradisjonelle tjenester koster meir jo fleire produkter du lager, men ved digitale tjenester vil det vere motsatt. Der vil fleire brukere skape større inntjening. Increasing returns betyr aukende utbytte og vil seie at kostnadene ikkje stiger når bruken auker, men at dei synker jo fleire som bruker tjenesten.
I dette tilfellet vil tilgangen til informasjon om produktene først og fremst vere inngangsportalen til nettstedet. Etterkvart som brukere lager seg en konto, kan dei legge inn funksjonalitet mellom produkter som dei får tilbake i form av funksjoner i eit grensesnitt (app). Dei som abonnerer på appen betaler for oppdateringene som andre legger inn, og det vil etterkvart skape utbytte til dei som legger inn ny funksjonalitet. Jo fleire funksjoner, jo fleire brukere, og desto fleire brukere, dess høgare utbytte.
-
Hvilke ressurser krever idéen? (kapital, teknologi, personer/ kompetanse)
Idéen krever en løsning der en automasjonsprogramvare kan kjøres gjennom en nettleser, slik at brukerene kan abonnere på dette. Teknologien er tilstede, men ressursene som trengs for å drifte det er personer med kompetanse på hjemmeautomasjon, og i tillegg trengs det brukersupport og administrasjon av abonnementer, samt drift av webløsning. Det er mulig at samme person kan gjere support, og bruke ressurssidene fra diverse tilgjengelige forumer som for eksempel hjemmeautomasjon.no i oppstarten. Det som trengs av kapital er relativt beskjedent, men det må gjerast eit valg om det er interessant å drive egen import av utstyr eller om kundene skal kunne gjere det sjølv.
-
Hvordan bygge organisasjonen/sette sammen teamet?
Organisasjonen bør bygges av mennesker som er teknologiinteresserte, og som ser nødvendigheten av å tilby digitale tjenester til en kundegruppe som ønsker å kjøpe seg tilgang til smarte funksjoner i hjemmet. Teamet bør ikkje bestå av meir folk enn det som kreves for å drifte kundene, så det er kundegrunnlaget som bestemmer kor stort teamet må vere. Hvis en skal ta utgangspunkt i SmartThings som eksempel, så finnes applikasjonen og huben allereie, men en må sjå på muligheitene for å administrere andre kontoer eller eventuelt korleis distribuere script til kundene. Det er integreringa av funksjonene til kvar bruker en skal programmere, og knyte dette opp mot eit abonnement.
-
Hva er absolutt minimum til å lansere ideen?
Det absolutte minimum er å formidle informasjon om kva enheter som kan kommunisere med kvarandre, veillede publikum til å kjøpe enheter dei har bruk for, for så å tilby en ferdigprogrammert konto i SmartThings appen som en engangsbetaling. Dette genererer brukere, og en opparbeider en database med funksjoner som man lett kan implementere til andre brukere seinere. Kunden kan seinere oppdatere til abonnement hvis det er ønskelig.
-
Hva slags forretningsmodell/inntektsmodell?
Forretningsmodellen går ut på at dei som knytter seg til eit abonnement, får rask support til å oppgradere sine systemer gjennom at en administrator lager eit script som implementeres i kontoen til brukeren. Kunden kan sjølv velge om dei vil gjere dette som eit engangskjøp eller som eit abonnement der dei får rask brukersupport over lengre tid.
-
Hva vil være kritiske suksessfaktorer for at tjenesten skal bli vellykket
Det er viktig at brukarane ser nødvendigheta av tjenesten, og er villige til å betale for tilleggfunksjonalitet. Eg trur det er viktig å kommunisere korleis enhetene kan snakke sammen, og korleis en kan kjøpe seg eit ferdig script. Dette kan gjerne gjerast ved bruk av kjappe animasjonsvideoer der en ser enhetene i bruk, spredt som humoristiske småsnutter på facebook, snapchat og instagram, med linker til wiki-siden der en har muligheit til å lage en bruker-konto, og gjer eit raskt kjøp.
Referanser:
Krokan, A. (2014). Den digitale økonomien. Cappelen Damm: Oslo.
Innlegget er inspirert av følgende nettsteder:
http://www.krokan.com/arne/oppvekst-i-det-digitale-nettsamfunnet/
https://www.hjemmeautomasjon.no/
http://docs.openhab.org/index.html